Den internasjonale arbeideralliansen av grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – holder et nettmøte kommende søndag 25. august kl. 15:00 US Eastern Time (norsk tid 21:00), «For global handling for å forsvare jobber på Warren Truck og rundt om i verden!» For å registrere deg, klikk her.

Det demokratiske partiets nasjonale årsmøte i Chicago har, som WSWS forutå, hatt en fullstendig uvirkelig karakter. Siden det begynte på mandag har taler etter taler presentert et rosenrødt bilde av USA og av dette høyreorienterte, prokapitalistiske partiet, et bilde som er totalt frakoblet virkeligheten.

Ett lavpunkt kom med United Auto Workers-president Shawn Fains opptreden mandag kveld. Fain ga en helhjertet hyllest til Biden-administrasjonen og Kamala Harris som forsvarere av arbeiderklassen. «Harris», proklamerte han, «er en av oss».

Hvem er «oss?» Antagelig mente Fain at fjernsynspublikummet skulle tro han responderer til arbeidere, men det var ingen arbeidere til stede i salen. I stedet var folkemengden fullpakket av kjendiser, forretningsmenn, fagprofesjonelle fra den øvre middelklassen og fagforeningsfunksjonærer, som danner basen for Det demokratiske partiet, så vel som av demokratiske politikere selv.

Disse kreftene er en million miles fjernet fra og er dypt fiendtlige til arbeiderklassen. Dette kom til uttrykk i det faktum at ingen av dem, minst av alle Fain, kunne gi et ærlig bilde av den enorme sosiale motgangen arbeidere møter, som et resultat av begge partienes klassekrigpolitikk.

For kameraene spilte Fain rollen som talsmann for arbeiderklassen, men han er ikke en arbeiderleder. Han er en byråkrat og politisk operatør med flere tiår lang erfaring i å forhandle vekk massive innrømmelser på arbeidernes bekostning. Han og UAW-byråkratiet hjelper for tiden med å pålegge massive oppsigelser i bilindustrien, muliggjort gjennom en utsalgskontrakt stinn av løgner.

På slutten av 2022 ble Fain valgt til fagforeningspresident med en valgdeltakelse på 9 prosent, i et føderalt overvåket valg der hundretusener av bilarbeidere aldri mottok stemmesedler. Dette var en operasjon for å reparere troverdigheten til UAW, blant de mest politisk prominente fagforeningene i USA, ved å elevere en falsk «reformator» fra apparatet.

Fain stilte til valg mot Will Lehman, en sosialist og bilarbeider som stilte på en plattform for å avskaffe byråkratiet. I en fagforeningsdebatt (se nedenfor) hevdet Fain at Lehmans opposisjon mot byråkratiet gjorde ham uegnet til embetsvervet. Nå blir han og andre tjenestepersoner etterforsket på grunn av korrupsjonsanklager, mens en føderal dommer dømte til fordel for et søksmål innmeldt av Lehman over uregelmessigheter i valget i 2022. Det er voksende oppslutning for nye valg, overvåket av arbeidere.

Fain talte mandag kveld i Chicago som talsmann for den korporative alliansen mellom byråkratene, selskapsledelsen og regjeringen, spesielt Det demokratiske partiet. Denne alliansen har eksistert i flere tiår, men har blitt brakt til nye høyder under Biden, som bestreber seg for å bruke apparatet til å kvele motstand nedenfra og begrense eller forhindre streiker.

Fain brukte hans tale til å promotere den nye utsalgskontrakten som i fjor fulgte en «standup-streik» designet for å unngå å påvirke produksjonen. «Sist høst oppnådde vi livsendrende gevinster i vår streik ved Big Three-selskapene,» sa han. «Vi vant til og med en forpliktelse om å gjenåpne et nedstengt fabrikkanlegg ikke så langt herfra [Belvidere Assembly Plant].» Han konkluderte: «Vi var i stand til å gjøre det takket være støtten fra Kamala Harris og Joe Biden.»

Den sentrale «livsforandrende» innvirkningen av kontrakten er at tusenvis av mennesker har mistet deres jobber. Fagforeningen visste at disse oppsigelsene kom, men forholdt seg taus for å få avtalen vedtatt.

Tidligere på mandag kunngjorde UAW en «trussel» om å streike over at Stellantis trakk seg fra deres forslag om å gjenåpne Belvidere – noe kontrakten faktisk tillater dem å gjøre, som bare understreker at avtalen ikke er legitim. Selv i kunngjøringen understreket UAW at det ikke var «deres mål» å streike.

Men Fain sa ingenting om de 2 500 planlagte oppsigelsene ved Warren Truck nært Detroit eller de tusenvis av ekstraarbeiderne som fagforeningen lovet ville bli overført til heltidsstatus og som i stedet har blitt sparket.

Fains kreditering av Bidens Hvite hus for den nye kontrakten er imidlertid ikke bare varm luft. Biden støttet åpent kontrakten, opptrådte på et «tilbake-til-arbeid-stevne» sammen med Fain, tvers over gata for tusenvis av antigenocid-demonstranter. Som i alle større kontrakter de fire siste årene har Det hvite hus vært sentralt involvert, med målsettingen å samarbeide med selskapsledelsen og fagforeningsbyråkratene.

UAW lover at de vil gjøre «det som er nødvendig ved Stellantis eller ethvert annet selskap for å stå opp og holde corporate America ansvarlig». Men bare timer tidligere overrumplet fagforeningsbyråkratiet streikende Dakkota-bildelarbeidere med en hastig avstemming på en tentativ kontrakter for å stenge ned deres tre-uker-lange streik, med vilkår identiske med kontraktforslaget arbeiderne tidligere hadde avvist. Det åpenbare formålet er å holde bildelarbeiderne isolerte fra Stellantis-arbeidere og andre ved Big Three-selskapene.

Med henvisning til tomme foto-ops på streikevakter, erklærte Fain at Harris «står skulder ved skulder med arbeidere når de er i streik». Det hvite hus’ reelle holdning til streiker ble faktisk vist vist i 2022, da det samarbeidet med Kongressen for å forby en nasjonal streik av jernbanearbeidere.

Midtpunktet i Fains tale var et angrep på milliardæren Trump som en «streikebryter». Da han avduket denne linja fjernet han teatralsk hans genser, der han påminnet Hulk Hogan som reiv av seg skjorta på Det republikanske partiets nasjonale årsmøte.

«Donald Trump brakte ikke tilbake bilindustrien», sa Fain. «Da Donald Trump var president ble bilfabrikker nedstengt. Trump gjorde ingenting!» Fain refererte spesifikt til nedstengingen av GMs fabrikk i Lordstown, Ohio, som han i sin helhet skyldte på Trump.

Det tar én for å kjenne én, som det sies. Fain og UAW-byråkratene er streikebrytere: Nedstengingene av fabrikkanlegg han refererte til, spesielt Lordstown, ble alle signert vekk av UAW-byråkratiet. Hva angår hans påstand at Biden «brakte arbeidsplasser tilbake til Lordstown», er dette en referanse til Ultium-batterifabrikken der arbeidere tjener fattigdomslønninger og jobber 12-timers skift. Jobber blir «brakt tilbake» med støtte fra UAW, på grunnlag av billig arbeidskraft.

Det å kalle Donald Trump en «streikebryter» bagatelliserer faktisk den reelle faren Trump representerer. Trump er en fascist. Hans program er å påtvinge «nasjonal enhet» ved å knuse arbeiderklassen og rive opp deres demokratiske rettigheter. Han diskuterer åpent å sende amerikanske tropper til grensa og til større byer, i en andre periode, og lufter planer om å regjere som en diktator, og erklærer at dersom han blir valgt, «vil dere aldri måtte stemme igjen».

Amerikansk fascisme ville imidlertid bare være et første skritt i forberedelsene til massive nye kriger, spesielt mot Kina.

Fains beskrivelse av Trump som en «streikebryter» er i tråd med demokratenes generelle nedtoning av faren han representerer, der de refererer til hans valgkamp som å være «rar», i stedet for fascistisk, mens deres egen feige respons på 6. januar-kuppforsøket er hovedårsakene til at han forblir på frifot og kan vinne en ny presidentperiode.

Fain og demokratene kan ikke rette oppmerksomhet på dette fordi klasseessensen i deres politikk i bunn og grunn er den samme som Trumps. Begge støtter de nasjonalisme, angrep på demokratiske rettigheter og krig.

Spesielt er UAW gjennomsyret av tiår med race-baiting mot utenlandske og immigrantarbeidere som ansvarlige for å ta amerikanske jobber. Hos Stellantis promoterer Fain «America First»-nasjonalisme, og krever at «utenlandske direktører» holder løftene om å «investere i Amerika», mens de ignorerer oppsigelser fra «amerikanske» direktører både i USA, og rundt om i verden.

Likevel, med fullendt kynisme, angrep Fain Trumps rasisme som en «splitt og hersk»-metode. Dette er sant, men Fain og byråkratiet gjør det samme.

For å ta bladet fra munnen, det er liten forskjell i substans mellom Fains tale og den som Teamsters-sjefen Sean O’Brien holdt på Det republikanske partiets nasjonale årsmøte i forrige måned, hvor han beskyldte statsløse «internasjonale» eliter for illojalitet mot USA. I den grad O’Brians ouverturer til Trump har møtt kritikk fra andre fagforeningsrepresentanter har det ikke vært for hans ultra-nasjonalisme, men bare for hans valg av arrangement.

Det Fains angrep på Trump koker ned til er påstanden at Biden, og ikke Trump, er den reelle nasjonalisten.

Mandagens tale viste arbeiderne oppstillingen av krefter de er satt opp imot. Som Will Lehman skrev på Twitter/X:

Det å se demokratenes og republikanernes årsmøter i sommer har illustrert hvor råtne og bankerotte begge de politiske kapitalistpartiene er. Enten det er Sean O’Brien som støtter Trump eller Fain som støtter Harris, de to presidentkandidatene representerer forskjellige fraksjoner av styringsklassen. Forsvaret av arbeidende menneskers arbeidsplasser og rettigheter krever at de på grunnplanet tar initiativet selv, knytter seg sammen på tvers av fabrikkene og slåss, ikke for hva selskapene ønsker, men det vi trenger. Bli med meg i denne kampen og bygg grunnplankomitéer på arbeidsplassene deres i dag.