Åpningen av Det demokratiske partiets nasjonale årsmøte mandag vil sparke i gang fire dager med politisk teater. All dyktigheten til reklame- og medieindustrien, og alt hva milliardærdonorenes penger kan levere, vil bli viet til å skape et bilde av Det demokratiske partiet, dets stemmeseddel med Kamala Harris og Tim Walz, og president Joe Bidens administrasjon, som er fullstendig uvirkelig.
Mange tårer vil utvilsomt bli felt av de forsamlede delegatene for Biden, som skal holde hovedtalen på årsmøtets første kveld. Biden vil stavre opp på podiet for å motta en lang stående applaus, hovedsakelig for hans motvillige beslutning om å trekke seg.
De resterende tre dagene av stevnet vil være viet til kroningen av Kamala Harris, der denne høyreorienterte tidligere aktoren, med hennes presidentkampanje i 2020 som kollapset før en eneste stemme hadde blitt avgitt i et primærvalg, blir framstilt som en slags politisk titan. Harris vil bli presentert som en erfaren, testet leder, takket være hennes tre år som visepresident, der hun vil forsøke å unngå å ta ansvar for krigspolitikken, de sosiale innstrammingene og den vedvarende forsoningen med Det republikanske partiets høyrepolitikk der hun har fungert som Bidens nestleder.
Relevante lederroller vil bli gitt til ulike celebriteter, stjernene fra scene og skjerm. Mye ros vil bli de tidligere presidentene Bill Clinton og Barack Obama til del, så vel som tidligere utenriksminister og presidentkandidat Hillary Clinton, alle med flere tiårs erfaring i å pakke inn høyreorientert, pro-krig og pro-korporativ politikk som populistisk, og til og med «progressiv».
Alt vil med andre ord være løgn og bedrag. De reelle anliggende arbeidere konfronterer i 2024 vil bli dekket over.
Presidentkandidat Joseph Kishore for Socialist Equality Party sa søndag om DNC: «Realitet vil nødvendigvis bli fullstendig ekskludert. Årsmøtet finner sted der NATO-stridsvogner har blitt utplassert av Ukraina innenfor Russlands grenser, og det vil ikke være noen diskusjon om de katastrofale konsekvensene av en direkte krig mellom de to største atomvåpenbestykkede statene.
«Det vil heller ikke brukes mye tid på å vurdere demokratenes rolle, med Biden og Harris i spissen, for å finansiere og politisk rettferdiggjøre genocidet i Gaza. Alle av dem, og republikanerne også, drypper av blod de ikke kan vaske av seg.»
Formålet er ikke bare å hvitvaske Det demokratiske partiets høyreorienterte historikk, men å gi et fundamentalt falskt bilde av det amerikanske samfunnet som helhet.
Det er trygt å forutsi at ingen av de ulike talerne vil erklære at den presserende oppgaven i 2024-valget er å bekjempe trusselen om en amerikansk type fascisme. Siden byttet fra Biden til Harris som partiets presidentkandidat har de i praksis droppet all snakk om Trump som en stor trussel for demokratiet, til fordel for banale sosialmediemeldinger som bagatelliserer Trump-Vance-valgseddelen som «rar», og hyller Harris-Walz-seddelen som å praktisere politikken for «glede».
Til tross for alle deres gjensidige stridigheter representerer og forsvarer både republikanerne og demokratene kapitalistsystemet. Deres konflikter dreier seg om rivaliserende taktikker og metoder for å forsvare selskapsbossenes interesser hjemme og amerikansk imperialisme rundt om i verden.
Det republikanske partiet, som demonstrert av dets fascistiske nasjonale årsmøte i forrige måned og den påfølgende valgkampen til Trump-Vance-stemmeseddelen, har som formål å intensivere angrepene på demokratiske rettigheter som ble igangsatt under Trumps tidligere embetsperiode. Hele tiden trapper den opp politikken med å rane arbeiderklassen til fordel for de superrike, symbolisert av Trumps skattekutt for de velstående, som milliardærkandidaten har lovet å forlenge og til og med utvide før det utløper neste år.
Som rapportert søndag av New York Times, utvikler Trump og hans nærmeste medarbeidere planer for utstrakt bruk av det amerikanske militæret på gatene i USA, for å undertrykke folkelig motstand mot den høyreorienterte herjingen som en andre Trump-periode vil representere. Times skrev:
I løpet av hans tid uten makt har allierte av Mr. Trump arbeidet med politiske dokumenter for å besørge juridiske berettigelser for den tidligere presidentens intensjon om å bruke militæret for å håndheve loven innenlands. Offentlig har de snakket om dette i konteksten av delstater langs grensa og papirløse immigranter. Men en intern e-post fra ei gruppe tett innordnet med Mr. Trump, oppnådd av The Times, viser at gruppa, i det private, også undersøkte å bruke tropper for å «stoppe opptøyer» fra demonstranter.
Dette ville innebære å påberope seg Oppstandsloven av 1807 [‹1807 Insurrection Act›], som Trump truet å gjøre i 2020 under masseprotestene mot politidrapet av George Floyd i Minneapolis. Han trakk seg først fra det etter at militære ledere gjorde det klart at de ikke ønsket å bli dratt inn i den sosiale konflikten hjemme – i hvert fall på det tidspunktet.
Enhver forestilling at kampen mot fascisme og autoritarisme kan føres gjennom Det demokratiske partiet er en farlig illusjon.
Biden-administrasjonen klarte å gjenopplive både Det republikanske partiet og Trumps presidentaspirasjoner, selv etter skuet den 6. januar 2021, da Trump ansporet et voldelig angrep på US Capitol i et mislykket forsøk på å holde seg ved makten. Flertallet av kongressrepublikanerne stemte for å motsette seg sertifisering av valgresultatet bare timer etter at mobben, som truet deres liv, hadde blitt ryddet ut.
Det demokratiske partiets sentrale prioritering har vært og er opptrappingen av krig, som de har søkt tverrpartienhet med republikanerne for.
Under disse betingelsene er den mest bankerotte av all politikk den som fremmes av pseudo-venstre-grupper som Democratic Socialists of America og de forskjellige uavhengige «venstre»-kandidatene fra den øvre middelklassen i Det demokratiske partiets omløpsbane, som dr. Jill Stein fra De grønne og professor Cornel West. De støtter protestaksjoner i Chicago med formål å legge press på Det demokratiske partiet og angivelig skyve det til venstre.
Som WSWS konsekvent har advart, pseudo-venstres funksjon har vært å snu sjikt av befolkningen som forflytter seg til venstre tilbake til Det demokratiske partiet. Med valget nå mindre enn tre måneder unna vil de slå kreftene sammen med fagforeningene, selskapsmedia og Det demokratiske partiet, i en kombinert bestrebelse for å presse arbeidere til å støtte Harris, som det «mindre onde» mot fascisten Trump.
Sannheten er imidlertid at trusselen om fascistdiktatur ikke vil bli fordrevet av en seier for Det demokratiske partiet den 5. november 2024. De politiske orienteringene til en Harris-Walz-administrasjon vil bare fyre opp fascisthøyre. Utvidelsen av imperialistkriger og sosiale angrep på arbeiderklassens levestandarder og arbeidsplasser vil ytterligere fremmedgjøre arbeidende mennesker og gjøre dem mer sårbare for det ytre høyres demagogiske populisme.
Faren for diktatur oppstår ikke bare fra Donald Trumps sosiopatiske persona, men fra krisa i amerikansk kapitalisme og verdenskapitalismen og, framfor alt, betingelsene av ekspanderende verdenskrig. En Harris-Walz-administrasjon, ubrytelig forpliktet til imperialistkrig, vil gå til drastiske tiltak hjemme for å undertrykke massesentimenter mot krig.
Den eneste garantien for arbeiderklassens demokratiske rettigheter er en uavhengig politisk kamp mot begge av styringsklassens partier, gjennom et frontalangrep på finansoligarkiets rikdom og makt, og i kampen for sosialisme.