United Auto Workers-president Shawn Fains opptreden på CBS fjernsynsprogrammet Face the Nation på søndag illustrerer ytterligere integreringen av fagforeningsapparatet med selskapspolitikk, spesielt i valgkampen til Kamala Harris.

Det korte intervjuet med vertskap av av moderator Ed O’Keefe fokuserte på Fains godkjenning av Harris og hans preferanser for hennes visepresident. Harris forventes å kunngjøre hennes valg på tirsdag ved et valgkampstevne i Philadelphia, og skal onsdag opptre på et UAW-arrangement i Metro Detroit med hennes VP-valg.

Face the Nation-intervjuet var bare det mest prominente i en serie intervjuer den siste uka der UAW-presidenten har understøttet Harris og besørget råd for hennes valgkamp, deriblant et nylig intervju med Detroit News.

Fain har det siste året vært blant de fremste tilhengerne av Bidens gjenvalg, og fortsatte denne støtten selv etter presidentens katastrofale debattopptreden. Fain lovet illevarslende å gå «til krig» for Biden og promoterer jevnlig amerikanske bilfabrikker som «demokratiets arsenal», en propagandafrase fra den andre verdenskrig.

Fain og UAW-byråkratiet har kombinert støtte for «Genocide Joe» med falsk støtte for en våpenhvile i Gaza, som de bare utstedte for å komme i forkant av opposisjonen mot den USA-støttede krigsforbrytelsen før den unnslipper Det demokratiske pro-krig partiets kontroll.

Fain er ikke bare et surrogat for demokratenes valgkamp, men for amerikansk imperialisme. Biden utnevnte ham til Eksportrådet, et organ for handelskrig, og inviterte ham til en statsmottakelse for Japans statsminister, som besøkte USA for å diskutere planer for krig mot Kina. Han var også en invitert gjest på Bidens State of the Union-tale til Kongressen tidligere i år.

UAW-presidenten snakker for Bindens kapitalistiske, pro-krig-regjering, ikke for arbeidere. Han ble «valgt» til fagforeningspresident i 2022 som et resultat av massiv stemmesvindel i en avstemning overvåket av arbeidsdepartementet. I mellomtiden er Fain og byråkratiet hatet av arbeidere for å pålegge dem enorme utsalg, er under etterforsking av en føderal monitor for korrupsjon, og kravene vokser for et nytt UAW-valg, overvåket av grunnplanet.

I hans Face the Nation-intervju var Fain overstrømmende i hans ros for Harris, en tidligere aktor, der han presenterte henne som en venn av arbeiderklassen og den siste forsvarslinja for amerikansk demokrati mot Trump. «Vi ser på alt arbeid kandidatene har utført. Og når du setter Kamala Harris og Donald Trump side om side, er det stor forskjell på hvem som står med arbeiderklassen, og hvem som lot mennesker fra arbeiderklassen bli etter.»

Da han ble bedt om å forklare hvorfor arbeidere skulle støtte den demokratiske valgseddelen, ga Fain fra seg ei rekke vage generelle vendinger og banaliteter: «Lønningene blir undertrykt. Vi har ikke tilstrekkelige helsetjenester. Folk vil ha pensjonssikkerhet, og de vil ha deres liv tilbake. De trenger ikke å jobbe sju dager i uka eller to og tre jobber. Kamala Harris skjønner dette.»

Påstanden at Harris er pro-arbeider er fullstendig absurd. En av topp-prioriteringene til Bindens Hvite hus har vært å holde igjen forlangender om bedre lønninger og undertrykke den voksende klassekampen, for å hanskes med innenlandsk dissens og frigjøre ressurser for Wall Street og krig.

Han søker å bygge videre på byråkratiets nære forbindelser med regjeringen, som han baserte seg på i 2009 som del av Obamas Hvite hus for å sløye begynnerlønningene i bilindustrien til det halve som del av en føderal redningsavtale. Denne alliansen med fagforeningsbyråkratiet er et så sentralt element i Bidens utenriks- og innenrikspolitikk at han i forrige måned beskrev dem som hans «innenlandske NATO» på et besøk til AFL-CIO-hovedkvarteret.

Betingelsene av fattigdom og overarbeid Fain beskriver er de som UAW, så vel som Biden/Harris-administrasjonen, bidro til å pålegge bilindustrien. Tusenvis av bilarbeidere har mistet deres jobber siden Fain og byråkratiet i fjor påla en utsalgskontrakt, etter en begrenset «standup-streik» som ikke hadde noen alvorlig innvirkning på produksjonen. Mange av dem som fortsatt har deres jobber i behold har blitt tvunget til å jobbe massivt med overtid.

Denne avtalen ble entusiastisk godkjent av Biden selv, som talte sammen med Fain på et pro-kontrakt stevne konfrontert med tusenvis av genocidprotesterende.

Ute av stand til å referere til noen faktiske pro-arbeider-oppnåelser fra Biden-Harris-administrasjonen, greip Fain etter halmstrå. På ett tidspunkt dristet han seg til å si: «Og du vil vite hva Kamala Harris og Biden-administrasjonen gjorde og deres team gjorde? De gikk til verks da de overtok Det hvite hus. Og de banet faktisk en vei framover, de lokalisert et nytt batterianlegg i Lordstown, Ohio.»

Fain refererte her til det nye Ultium Cells LLC-anlegget bygget av General Motors i allianse med det sørkoreansk-baserte LG Energy Solution. Anlegget besørget bare 1 600 arbeidsplasser, en brøkdel av arbeiderne ansatt ved den tidligere sammenstillingsfabrikken Lordstown Assembly som ble nedstengt i 2019. Tidligere i år signerte UAW en kontrakt som tillater Ultium Cells å sette en standard for lave lønninger ved andre batterifabrikker som skal åpnes i den nære framtid.

Hva angår påstanden at Harris’ valg er det eneste som står i veien for diktatur, er Trump og fascistbevegelsen rundt ham i stand til å kapitalisere på den dype mistilliten og hatet for Det demokratiske partiet for dets rolle i topartiangrepene på arbeiderklassen og dets åpne krigshissing. Den enorme faren for fascisme – som Fain faktisk bagatelliserte, der han presenterte Trump bare som et ustabilt og egoistisk individ – oppstår fra undertrykkingen av uavhengig arbeiderklassepolitikk, der byråkratiet selv har spilt en sentral rolle.

Teamsters-generalpresident Sean O’Briens opptreden i forrige måned på republikanernes nasjonale landsmøte (RNC) er et tegn på at det ikke er noen hard skillelinje mellom fascismens program og fagforeningsbyråkratiets nasjonalistiske, pro-krig, antisosialistiske utsyn. I den grad O’Briens tale ble kritisert av andre fagforeningsbyråkrater var det ikke for hans ultranasjonalistiske «Buy America»-retorikk, men hans valg av lokalisering på RNC heller enn på demokratenes DNC.

Ordene «Gaza», «genocid», «Ukraina» eller «krig» passerte aldri Fains lepper i hans intervju. UAW-presidenten nevnte heller ikke at de fleste demokratiske medlemmer av Representantenes hus og Senatet ga en stående applaus 24. juli til Israels statsminister Benjamin Netanyahu, Gaza-slakteren, som talte for en fellessesjon i Kongressen.

Fain unnlot også å nevne at Harris, den såkalte «arbeidernes venn», personlig møtte Netanyahu for å love å opprettholde amerikansk støtte til genocidet i Gaza, inkludert utvidet israelsk aggresjon mot Libanon og Iran, som bringer Midtøsten til randen av en katastrofal krig.

UAW responderte på besøket, som utløste betydelig raseri, ved å co-signere en uttalelse med seks andre fagforeninger der de oppfordret Biden-administrasjonen til å stanse våpenforsendelser til Israel. Hensikten med denne uttalelsen var utelukkende å presentere Bidens Hvite hus som en uskyldig tilskuer og potensiell moderende kraft i genocidet, selv om den har bevæpnet dens israelske stedfortreder til tennene.

Moderatoren spurte deretter Fain om å diskutere hans preferanser for Harris’ visepresidentkandidat. Fain navnga demokrat-guvernøren Andy Beshear i Kentucky, multimillionærsønnen til den tidligere Kentucky-guvernøren Steve Beshear (2007 til 2015) så vel som Minnesota-guvernør Tim Walz, som mobiliserte nasjonalgarde-tropper mot antipolitivoldprotester og har strupet finansieringen av offentlig utdanning.

Fain kritiserte i milde ordelag den ledende visepresident-muligheten for Pennsylvania-guvernør Josh Shapiro for hans støtte til skolekuponger, en høyreorientert ordning som tar sikte på å avlede finansieringen for offentlig utdanning.

Fain var entusiastisk da han sa at en «Harris og Beshear stemmeseddel ville være umulig å slå. Jeg tror begge bare ville vært så dynamiske kandidater. Men vi liker virkelig også Tim Walz fra Minnesota, jeg mener han er en fantastisk fyr for arbeidere. Hundre prosent bak arbeidere. Og de ville være våre topp to dersom vi skulle velge noen. Men i sist instans ... visepresident Harris velger hvem hun er mest komfortabel med...»

Sannheten er at hvorvidt Trump eller Harris vinner i november, arbeidere står overfor en fullskala kamp for å forsvare deres jobber, levestandarder og demokratiske rettigheter midt under trusselen om global krig.

Denne situasjonen understreker arbeiderklassens presserende behov for å intervenere i den politiske krisa mot begge partier, på grunnlag av et uavhengig, antikapitalistisk og sosialistisk program.