Markedssvingninger et symptom på ei dyptliggende krise

Svingningene på Wall Street og Tokyo-børsen i forrige uke, som påminner 2008 og til og med kollapsen i oktober 1987, har sett medieeksperter, kommentatorer og finansanalytikere klø seg i hodet mens de prøver å gi en forklaring.

Ei kvinne går forbi monitorer som viser Japans Nikkei 225-indeks hos et verdipapirselskap i Tokyo. [AP Photo/Hiro Komae]

Når markedene åpner denne uka vil de være litt lavere enn hva de var etter flere dager med uro, men ingen er sikre på at noen varig stabilitet har blitt gjenopprettet.

Det tilbys ulike forklaringer. En av de mest prominente peker på lavere antall nye jobber i USA i juli enn forventet, 114 000 sammenlignet med estimater på 175 000, og frykten for at dette indikerer en kommende resesjon i økonomien.

Andre hevder dette ikke kan være forklaringen fordi antallet nye arbeidsplasser fortsatt var et relativt sunt tall og ikke var det laveste så langt i år. Ifølge dette synet var den sentrale faktoren den overraskende beslutningen fra Bank of Japan (BoJ) om å heve sin basisrente til positivt territorium for å stoppe nedgangen av yenen på valutamarkedene.

De fastholder at dette førte til en sammentrekning i det som kalles carry trade der investorer låner billige yen for deretter å investere dem i aksjer med høyere avkastning i USA for å gjøre seg profitter. Økningen i yenens verdi på grunn av BoJs handlinger førte til et nedsalg av aksjer, hovedsakelig i høyteknologiområdet.

En annen forklaring er at nedsalget var et resultat av at bobla innen kunstig intelligens (KI) begynte å kollapse da de høye forventningene til avkastninger kom opp mot realiteten av lavere og langsommere realgevinster.

De som peker på denne faktoren bemerker for eksempel at økningen i aksjekursene til Nvidia, den ledende brikkeprodusenten for KI, egenhendig hadde vært ansvarlig for nesten en tredjedel av den totale markedsøkningen de seks første månedene av 2024. På den tiden var to tredjedeler av økningen av S&P 500 knyttet til en håndfull teknologiaksjer kjent som Magnificent Seven – Alphabet (eieren av Google), Meta (eieren av Facebook), Microsoft, Apple, Amazon, Nvidia og Tesla.

Uansett de forskjellige forklaringene på den umiddelbare utløseren eller kombinasjonen av faktorer, er det ingen tvil om omfanget av uroen som har fått tilliten til å bli alvorlig rystet.

Financial Times rapporterte at mens nedsalget utviklet seg sist mandag, «diskuterte tjenestemenn og tradere på New York Stock Exchange hvorvidt sikringene ville tvinge fram en markedsomfattende handelsstans for første gang siden utbruddet av koronaviruspandemien».

Avisa bemerket at ved slutten av dagen hadde nesten 90 prosent av alle aksjer i en verdensomspennende indeks «falt i et vilkårlig globalt nedsalg».

På Wall Street gikk Vix-volatilitetsindeksen, kjent som «fryktmåleren», så høyt som 65,73 fra et nivå på under 20. Det var det tredje høyeste nivået siden det ble begynt å bokføres data i 1992, kun overskredet av nivåer nådd i krisa i 2008 og ved starten av pandemien i 2020.

I Tokyo hadde aksjene begynt å falle fredagen før på bakgrunn av BoJs rentebeslutning og den oppadgående bevegelsen i verdien av yen på grunn av dens effekt på evnen til store japanske selskaper til å konkurrere og profittere på deres salg i verdensmarkeder.

Etter utgivelsen av de amerikanske jobbdataene, ble nedsalget på fredag til et krasj da handelen startet mandag morgen, som satte scenen for et stup på Wall Street.

En artikkel i FT refererte en fondsforvalter som husket at det på tidspunktet for eksplosjonen i atomkraftverket i Fukushima i 2011 var snakk om å evakuere Tokyo, men alt som skulle til for å stryke milliarder av de japanske markedene var en «myk amerikansk jobbrapport og en beskjeden økning av Bank of Japans døgnrente for å sende Nikkei-gjennomsnittet ned 12 prosent på en dag» og for hele markedet til å «handle som en penny-aksje».

Artikkelen bemerket at i løpet av ei uke «hadde den breie Topix-indeksen skjenet beruset fra å være en av de beste referansene i 2024 til å bli en av de dårligste, og deretter tilbake til et snevert positivt territorium».

Fallet på én dag i det japanske markedet var den mest betydningsfulle hendelsen siden krasjet på Wall Street og i det globale markedet i oktober 1987. Ifølge beregninger fra analytikere hos Goldman Sachs, rapportert i New York Times, var det tre dager lange tapet på 20 prosent i Japanske aksjer fram til forrige mandag av de største siden 1950.

Innvirkningen av carry trade på Wall Street har tiltrukket seg betydelig oppmerksomhet. På grunn av anarkiet og kaoset i det såkalte frie markedet, kan ingen sette et nøyaktig tall på omfanget, med estimater som spenner fra milliarder av dollar til billioner.

Bloomberg rapporterte for eksempel at beløpet som er involvert er omstridt, og at «estimater varierer fra titalls milliarder dollar til billioner».

New York Times rapporterte at «en enorm sum penger har blitt lånt i yen av investorer utenfor Japan, og økonomer ved den europeiske banken ING anslår at disse grenseoverskridende lånene har økt med mer enn $ 721 milliarder siden 2021.»

Den mangeårige finansspaltisten John Plender i FT rapporterte at dynamikken i avviklingen av yen-carry trade var vanskelig å fastslå på grunn av dataene, men at finansforetaket TS Lombard hadde estimert at «investorer kan trenge å finne $ 1,1 billioner for å betale ned lån for yen-carry trade.»

Økningen i yen-carry trade har vært i operasjon siden 1990-tallet, men det ser ut til å ha vært en akselerasjon i den siste perioden. På slutten av 2021 avsluttet den amerikanske sentralbanken US Fed sine kvantitative lettelser – kjøp av statsobligasjoner som holdt rentene på historisk lave nivåer – og begynte deretter å heve rentene kraftig i 2022. Dette førte til en eksplosjon i carry trade for å opprettholde finansielle ordninger og profittskaping basert på billige penger.

Det grunnleggende problemet med all analysen i finanspressen er at selv om den besørger noen viktige og betydningsfulle data, er den i beste fall overfladisk fordi den ikke søker å undersøke de underliggende kreftene som virker i kapitalistsystemet. Den omhandler bare overføringsmekanismene som uttrykker den fundamentale historiske krisa i kapitalistsystemet i finansmarkedene.

Dette fører til den typen floskler som ble tilbudt i en artikkel publisert i Wall Street Journal som erklærte: «Ett krasj drevet av komplekse understrømmer er den mest godartede typen krasj fordi den ikke reflekterer et mer dyptliggende problem. ‹Black Monday› i 1987 endte opp med å bli et blipp, og selv den russiske krisa i 1998 som tok ned Long-Term Capital Management holdt ikke aksjene nede så lenge.»

Dette er en fullstendig feillesing av historien og kreftene i arbeid som produserer kontinuerlige økonomiske stormer. Krasjet i 1987 markerte et stort vendepunkt ved at aksjemarkedet bare ble «reddet» av Feds forpliktelse til å besørge likviditet.

Den avgjørelsen var ikke en engangsforeteelse. Den innviet en ny agenda fremmet av daværende Fed-styreleder Alan Greenspan, videreført av hans etterfølgere, at sentralbankens oppgave ikke var å forhindre utviklingen av finansbobler basert på spekulasjoner, men å levere gratis penger når de sprakk for å legge til rette for en ny runde med spekulasjoner.

Kollapsen av Long-Term Capital Management og intervensjonen for $ 3 milliarder fra New York Fed for å forhindre en finansmarkedskatastrofe var en forhåndsvisning av krisa i 2008 som fikk store konsekvenser for arbeiderklassen, inkludert lønnsnedskjæringer, arbeidsledighet og bankenes overtakelse av hjem.

Innsprøytingen av ultrabillige penger i finanssystemet har skapt en enorm omvendt pyramide av fiktiv kapital som ikke inneholder noen reell verdi, adskilt fra realøkonomien, og i seg selv, i siste instans, bare er et krav på merverdien hentet ut fra arbeiderklassen. Feds redningsoperasjoner for å opprettholde det kan ikke fortsette i ubestemt tid.

Finanskapitalen vil bli drevet til å respondere, og den responderer allerede, på denne krisa ved å kreve et fullskala angrep på arbeiderklassens sosiale stilling, ikke bare gjennom kutt i lønninger og ødeleggelsen av livsviktige sosiale utlegg, men med innføringen av autoritære og til og med fascistiske styreformer for å håndheve det.

Arbeiderklassen må trekke lærdommene fra finansstormene i forrige uke og gjøre sine forberedelser gjennom utviklingen av sin uavhengige kamp for et sosialistisk program for å ta økonomien ut av hendene på finansoligarkiet og dets politiske representanter, og etablere en arbeidernes regjering.

Loading