Midtøsten er på randen av fullskala krig etter Israels aggressive respons på drapet av 12 barn i et missilangrep på de okkuperte Golanhøydene lørdag. Israel er satt til å lansere et angrep på Sør-Libanon, beskrevet av statsminister Benjamin Netanyahu som «hardt», i løpet av de kommende timene eller dagene, målrettet mot den Iran-støttede Hizbollah-militsen.

Netanyahus blodgjennomvåte genocidregime, som de ni siste månedene har slaktet et estimert antall av 186 000 palestinere, hevder at lørdagens dødsofre ble forårsaket av en Iran-produsert rakett avfyrt av Hizbollah, mens den libanesiske gruppa har klandret et fallende israelsk luftvernmissil for hendelsen. Uansett hva tilfellet måtte være, to ting er allerede klare: Det høyreekstreme israelske regimet har lenge lett etter et påskudd for å eskalere krigen i Gaza til landets nordfront; og det nyter full støtte fra amerikansk imperialisme for denne hensynsløse kursen, som truer å kaste hele regionen ut i et blodbad.

Under hans tale til en fellessesjon i Kongressen i forrige uke la ikke Netanyahu skjul på hans intensjoner overfor hans entusiastiske publikum fra begge partier.

... når Israel slåss mot Hamas, slåss vi mot Iran. Når vi slåss mot Hizbollah, slåss vi mot Iran. Når vi slåss mot Houthiene, slåss vi mot Iran. Og når vi slåss mot Iran, slåss vi mot den mest radikale og morderiske fienden til De forente stater av Amerika...

Om dere husker én ting, én ting fra denne talen, husk dette: Våre fiender er deres fiender, vår kamp er deres kamp, og vår seier vil være deres seier.

Netanyahu førte også samtaler med president Biden og visepresident Kamala Harris for å sikre USAs godkjenning for en utvidelse av krigen på det relevante tidspunkt. Begge erklærte deres ubetingede støtte til Israel i en regionsdekkende konflikt med Iran. Harris begynte hennes uttalelse til media etter møtet med den israelske statsministeren som et ekko av Netanyahus tale: «Så, jeg hadde nettopp et oppriktig og konstruktivt møte med statsminister Netanyahu. Jeg sa til ham at jeg alltid vil sørge for at Israel er i stand til å forsvare seg, inkludert fra Iran og Iran-støttede militser, som Hamas og Hizbollah.»

Amerikansk imperialisme og dens israelske angrepsbikkje eskalerer hensynsløst krig i en region som allerede syder av spenninger. Der han responderte på Netanyahu-regjeringens krigerske uttalelser truet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan søndag med å «entre» Israel. «Akkurat som vi entret Karabakh, akkurat som vi entret Libya, vi kan gjøre lignende med dem,» sa han, og refererte til Tyrkias intervensjoner for å støtte Aserbajdsjan i konflikten med Armenia og inn i den libyske borgerkrigen. Erdogan og den tyrkiske styringsklassen frykter at en krig i Libanon uunngåelig vil destabilisere nabolandet Syria, som har vært skaket av en USA-anstiftet borgerkrig i over et tiår. I tillegg til iranske styrker som støtter Syrias Assad-regime, fortsetter Tyrkia å beskytte islamistmilitser i nord for å bekjempe kurdiske styrker på landets sørlige grense.

Iran lanserte i april landets første direkte angrep på Israel som gjengjeldelse for Israels provoserende bombing av det iranske konsulatet i Damaskus, som drepte syv medlemmer av Den iranske revolusjonsgarden. Israel var i stand til å avskjære de fleste dronene og missilene som ble avfyrt, med støtte fra USA og regionale allierte, deriblant Jordan.

Den eneste forklaringen for at Biden-administrasjonen og Netanyahu er beredt til å utløse en større militæroperasjon i Libanon under disse betingelsene er at de begge ønsker en fullskala krig. Washington godkjente fra starten av fullt ut Israels genocid mot palestinerne i Gaza i oktober i fjor fordi Biden, Harris og Co. anså det som en nøkkelkomponent i deres forberedelser for en regional krig målrettet mot Iran. De sendte to hangarskipangrepsgrupper med opptil 15 000 personell og dusinvis av krigsfly til regionen. De har levert 14 000 2 000-pund bomber til de morderiske israelske forsvarsstyrkene, og hjulpet dem med å legge øde Gazas sykehus, skoler, universiteter og annen kritisk infrastruktur. Så uhyrlige som disse forbrytelsene er, de er bare en forskuddsbetaling for ødeleggelsene amerikansk imperialisme er villig til å påføre hele Midtøsten for å beholde sin dominans over den energirike regionen.

I en uttalelse publisert den 9. oktober 2023, bare to dager etter at Israel startet sitt blodige angrep, advarte Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale:

Imperialistlederne og deres ekkokamre i media er ikke motstandere av «terrorisme›, men av massemotstanden mot okkupasjon og terror daglig påført av Israel. Og dette vil de gjøre helt opp til, og inkludert deres støtte til et genocid mot palestinerne og de får utvidet dette til en regional krig mot Iran, Syria og Libanon.

Amerikansk imperialismes besluttsomhet om å føre krig på tvers av Midtøsten er forankret i dens bratte økonomiske nedgang, som har tvunget den til å involvere seg i over tre tiår med uavbrutt krig. Den grep til den stalinistiske oppløsingen av Sovjetunionen for å forsøke å oppveie dens relative tap av økonomisk hegemoni ved å utplassere sin enestående militærstyrke i ei rekke katastrofale konflikter, som startet med den første Gulf-krigen i Irak, og fortsatte gjennom Serbia, Afghanistan, den andre Irak-krigen, Libya og den pågående borgerkrigen i Syria. Disse krigene har drept millioner på tvers av Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia og tvunget ytterligere millioner til å flykte fra deres hjem.

Disse krigene mislyktes i å oppnå deres tiltenkte resultat. USAs økonomiske krise har fortsatt å bli dypere, med oppblåste gjeldsnivåer og sosial ulikhet knyttet til de enorme utgiftene for å finansiere globale militæreventyr og berikelsen av milliardærene. Den amerikanske styringsklassen har tydd til stadig mer åpent diktatoriske styreformer for å påtvinge sin agenda for imperialistkrig mot en overveldende fiendtlig innstilt befolkning. Drevet av verdenskapitalismens samme uløselige krise, har de andre imperialistmaktene i Europa og Japan væpnet seg til tennene for å forfølge deres egne interesser i en ny omfordeling av verden, som de planlegger å oppnå ved hjelp av verdenskrig.

Midtøsten er én front for amerikansk imperialisme i denne globale brannstormen. De andre inkluderer Ukraina og Øst-Europa, der USA-NATO-aksen fører krig mot Russland med siktemålet å underlegge seg landet til status av en semikoloni og gripe dets naturressurser, og Asia-Stillehavet, der Washington og deres regionale allierte setter scenen for krig med Kina for å forhindre landets framvekst som Washingtons viktigste økonomiske og geopolitiske konkurrent. Dette er hvorfor Netanyahus tale som forsvarte genocid og forfektet krig over hele Midtøsten, vant en så henrykt respons fra den amerikanske styringsklassens representanter.

Mens Netanyahu presenterte hans plan for krig med Iran for Kongressen, ble den eneste levedyktige måten for arbeiderklassen i USA og over hele verden å få stoppet den fremmet av Socialist Equality Party på et stevne like ved. De samme kapitalistiske motsetningene som er imperialistenes pådrivere for verdenskrig radikaliserer millioner av arbeidere internasjonalt og driver dem inn i kamper med revolusjonære implikasjoner. Stevnet ga bevisst uttrykk for denne prosessen, der det ble organisert etter følgende prinsipper:

• Den essensielle årsaken til krig ligger i det kapitalistiske nasjon-stat-systemet, gigantselskapenes globale økonomiske interesser, og den amerikanske styringsklassens uopphørlige pådriver for verdenshegemoni.

• Kampen mot krig krever mobiliseringen av den amerikanske arbeiderklassens enorme makt og dens politiske uavhengighet fra demokratene og republikanerne, styringsklassepartiene for imperialistkrig.

• Bevegelsen mot genocid og krig må være internasjonal, og forene arbeidere globalt basert på deres felles klasseinteresser.

De siste utviklingene i Midtøsten understreker nok en gang den enormt presserende hasten for kampen for å bygge en global antikrigsbevegelse ledet av arbeiderklassen på disse prinsippene. Vi oppfordrer innstendig alle som er enige om å ta beslutningen i dag om å bli med og bygge den sosialistiske opposisjonen mot imperialistkrig.